Mountain man! Har lest endel av dine og HitMe`s betraktninger om telemarkkjøring og det er både godt observert og fornøyelig lesing. Vurderingen av løshæl som meningsløs er jeg tilbøyelig til å være enig i, ivertfall all den tid at 90% av alle telemarkskjørere kjører nettopp som du nevner som eksemplet på feil åkning. I pisten sladder de rundt sin egen akse på korte, myke ski med knekk i hofta og motvridd overkropp. I løsnøen går det i framåtvolter og dobbel stavisett...Det er fullstendig meningsløst. På samme måten som at en stor prosentandel av alpinkjørere vrikker femi på hofta og sladder søtt avgårde. Meningsløst det òg.
Det som imidlertid gir mening er surfefølelsen telemarkkjøring gir i løssnø. Godt bakoverlent med tyngden på bakre ski, justèr med fremre ski og hold farten oppe. Alltid i fallretningen, og laaaaange svinger. La hver nye sving fungere som et taktskifte hvor man enten lar underlaget fungere som fjæring, eller en mer glidende overgang. Avhengig av fart og stil. Det er elegant, rytmisk, grasiøst og gir en herlig frihetsfølelse som reparert hæl ikke gir. Samtidig er det praktisk mtp bevegelighet og tilgang til den snøen og de opplevelser vi aller helst søker; De slutninger og fjellsider som ligger urørt og litt vanskelig tilgjengelig, som krever litt staking, gåing og klatring.
Lykke til!